Norske Fag- og Friskolers Landsforbund er glad for at regjeringen vil ha en betydelig satsning på både forskning, høyere utdanning, yrkesfag og fagskoler, samt at det vil bli flere studieplasser til fagskoler.

NFFL er tilfreds med at regjeringen foreslår å utvikle ordningen fra 2017 med utlysning av utviklingsmidler som det kan søkes om.
Videre er NFFL fornøyd med at det foreslås 32,5 mill. kroner til ulike tiltak og prosjekt som skal bidra til kvalitetsutvikling i fagskoleutdanningen, gjøre fagskolesektoren tilgjengelig og synlig og øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolesektoren, i tråd med St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund støtter imidlertid ikke at midlene fra kap. 276, post 72 skal flyttes til kap. 240 post 60 under programkategori 07.40. Det er 14 fagskoler som mottar tilskudd over kap. 276, post 72. Disse midlene er per i dag øremerket hver enkelt skole. Ved flytting av midlene til programkategori 07.40 er ikke midlene øremerket. Tilskuddet blir to-delt: 80 % grunntilskudd og 20 % resultatbasert tilskudd. Det resultatbaserte tilskuddet beregnes ut ifra det samlede antall fagskolepoeng/studiepoeng avlagt ved fagskolene i hvert enkelt fylke. Den resultatbaserte delen av tilskuddet går til fylket, uten at det foreligger føringer på fordeling mellom fagskolene. Dette kan medføre en vesentlig innstramming av de økonomiske rammene for de private fagskolene NFFL representerer, med alle negative konsekvenser dette medfører.

NFFL tolker denne utviklingen derfor som en motsetning til budskapet tidligere kommunisert gjennom St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning om ytterlige styrking av og innovasjon i fagskolesektoren.

NFFL mener at flere fagskoleutdanninger må få statsstøtte. Fagskoler som mottar statsstøtte bør av hensyn til studentene fullfinansieres.
Det er uheldig at naturbruksskolene får lavere tilskudd enn i 2017. NFFL mener det bør være et prinsipp om at man ikke får lavere tilskudd enn tidligere år.

De aller fleste godkjente toppidrettsgymnas får et ekstra «toppidrettstilskudd» over statsbudsjettet, jamfør kap. 228 post 79 Toppidrett. Dette toppidrettstilskuddet varierer imidlertid mye i sum per elev mellom de ulike skolene. NFFL mener at denne skjevfordelingen må rettes opp i og at tilskuddet per elev bør komme opp på den høyeste satsen for samtlige toppidrettsskoler.
De mindre og frittstående videregående skolene, er som andre finansiert med statsstøtte per elev. Dette blir svært marginalt og uforutsigbart. En grunnfinansiering må komme på plass for å sikre driften av disse skolene. Gjennom dette kan en sikre yrkesutdanningen for de smalere fagene.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund er skuffet over regjeringens manglende vilje til å gjøre noe med å inkludere husleiekostnadene inn i tilskuddsgrunnlaget for friskoler.

NFFL er en interesseorganisasjon for friskoler på grunnskole-, ungdomsskole-, videregående- og fagskolenivå.

Ifølge vedtektene er forbundets formål «å ivareta frittstående skolers interesser, arbeide for at friskoler og fagskoler innenfor alle undervisningsområder får så gode arbeidsvilkår som mulig, samt stimulere et høyt faglig og etisk nivå blant frittstående skoler og skoleeiere (…) Forbundet skal representere skoler som har til hovedformål å drive utdanning. Forbundet skal arbeide aktivt for at medlemsskolene skal være et supplement eller alternativ til offentlig skoletilbud, i samarbeid med og under kontroll av relevante offentlige myndigheter».

NFFL skal gjennom sin virksomhet ivareta medlemmenes interesser overfor fagmyndigheter og sentrale politiske miljøer. NFFL skal, uavhengig av ideologier og religioner, arbeide for at medlemsskolene som drives ut i fra et ikke-kommersielt verdigrunnlag skal ha sin selvfølgelige og naturlige plass i utdanningssystemet.

NFFL organiserer hvert år en lederkonferanse med faglig foredrag og dialog med politikere, samt et landmøte. Disse samlingene er et møteplattform for våre medlemmer, både med hverandre og politikere. Gjennom denne dialogen ønsker medlemsskolene å bidra i en videreutvikling av det norske utdanningssystemet.
Organisasjonen er en fortsettelse av Norske Privatskolers Landsforbund som ble stiftet i 1972, og fikk sitt nåværende navn i 2004.

Bli medlem av NFFL i dag!

Som medlem kan du ta opp aktuelle saker og problemstillinger i fellesskapet med dine skolelederkollegaer, eller be om bistand eller hjelp ved å ta kontakt med organisasjonskonsulent Nina Rye Jakobsen. Hvis problemstillingen gjelder flere skoler, kan styret i NFFL uttale seg på vegne av sine medlemmer.

EN BEDRE SKOLE MED ØKT VEKTLEGGING AV DEN ENKELTE
ELEVS FORUTSETNINGER OG POTENSIALE

Landsmøtet i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund 2017 viser til KUF-innstiling 19 S om fag og fordypning. NFFL støtter prinsippet om at skolen skal være en felles møteplass der alle barn og unge skal få kunnskap, bruke sine ressurser og utvikle sine talenter, holdninger og verdier. Skolen skal legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Skolen skal ruste elevene med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, men skal også bidra til at elevene tilegner seg et bredt sett av kunnskaper og ferdigheter og utvikler verdier og holdninger for resten av livet.

For å lykkes i utdanning, arbeid og som aktive deltakere i samfunnet må elevene og lærlingene mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og å tenke kritisk. Skolen skal stimulere nysgjerrighet og lærelyst og motivere de unge til å utvikle sine talenter og sitt læringspotensiale.

Det er viktig med en inkluderende skole med et mangfold av alternative opplæringsarenaer, pedagogiske metoder og arbeidsformer hvor alle barn får muligheter til å lykkes – også ved å kunne velge det alternativet som passer best for den enkeltes forutsetninger og behov. I dette ligger også at både helse-, modnings- og kjønnsperspektivet vurderes i organiseringen av opplæringen. Det er viktig å ta hele utdanningssystemet i bruk, der også friskoler trekkes med i utviklingsarbeidet.

Komiteen viser til at både Ludvigsen-utvalgets rapporter og rapporten «Det muliges kunst» vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i fremtidens skole. Skolen skal ikke utdanne elever primært til å repetere det vi allerede har av kunnskap. Norge trenger kreative, skapende og innovative elever for å møte fremtidens utfordringer.

NFFLs landsmøte mener det ikke kan forventes at elevene velger praktiske og estetiske fag dersom de ikke får erfaringer med disse fagene i grunnskolen. Arbeidslivet trenger en lang rekke kompetanser som de praktiske og estetiske fagene i skolen tilbyr. Et viktig tiltak i denne sammenheng er at det må stilles kompetansekrav til lærere som skal undervise i de praktisk-estetiske fagene.

Regjeringen fikk gjennomslag for alle sine satsinger på kvalitet i fagskoleutdanningen da Stortinget behandlet fagskolemeldingen i dag. Nå skal det bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom høyere yrkesfagutdanning og høyere akademisk utdanning.

– Vi kommer til å mangle tusenvis av dyktige fagarbeidere i fremtiden, og derfor må vi få mange nok til å velge yrkesrettede utdanninger. Denne meldingen er en del av regjeringens yrkesfagløft, og målet er nettopp å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets – og høyskoleutdanninger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les hele artikkelen på regjeringen.no