NFFL er en interesseorganisasjon for friskoler på grunnskole-, ungdomsskole-, videregående- og fagskolenivå.

Ifølge vedtektene er forbundets formål «å ivareta frittstående skolers interesser, arbeide for at friskoler og fagskoler innenfor alle undervisningsområder får så gode arbeidsvilkår som mulig, samt stimulere et høyt faglig og etisk nivå blant frittstående skoler og skoleeiere (…) Forbundet skal representere skoler som har til hovedformål å drive utdanning. Forbundet skal arbeide aktivt for at medlemsskolene skal være et supplement eller alternativ til offentlig skoletilbud, i samarbeid med og under kontroll av relevante offentlige myndigheter».

NFFL skal gjennom sin virksomhet ivareta medlemmenes interesser overfor fagmyndigheter og sentrale politiske miljøer. NFFL skal, uavhengig av ideologier og religioner, arbeide for at medlemsskolene som drives ut i fra et ikke-kommersielt verdigrunnlag skal ha sin selvfølgelige og naturlige plass i utdanningssystemet.

NFFL organiserer hvert år en lederkonferanse med faglig foredrag og dialog med politikere, samt et landmøte. Disse samlingene er et møteplattform for våre medlemmer, både med hverandre og politikere. Gjennom denne dialogen ønsker medlemsskolene å bidra i en videreutvikling av det norske utdanningssystemet.
Organisasjonen er en fortsettelse av Norske Privatskolers Landsforbund som ble stiftet i 1972, og fikk sitt nåværende navn i 2004.

Bli medlem av NFFL i dag!

Som medlem kan du ta opp aktuelle saker og problemstillinger i fellesskapet med dine skolelederkollegaer, eller be om bistand eller hjelp ved å ta kontakt med organisasjonskonsulent Nina Rye Jakobsen. Hvis problemstillingen gjelder flere skoler, kan styret i NFFL uttale seg på vegne av sine medlemmer.

EN BEDRE SKOLE MED ØKT VEKTLEGGING AV DEN ENKELTE
ELEVS FORUTSETNINGER OG POTENSIALE

Landsmøtet i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund 2017 viser til KUF-innstiling 19 S om fag og fordypning. NFFL støtter prinsippet om at skolen skal være en felles møteplass der alle barn og unge skal få kunnskap, bruke sine ressurser og utvikle sine talenter, holdninger og verdier. Skolen skal legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Skolen skal ruste elevene med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, men skal også bidra til at elevene tilegner seg et bredt sett av kunnskaper og ferdigheter og utvikler verdier og holdninger for resten av livet.

For å lykkes i utdanning, arbeid og som aktive deltakere i samfunnet må elevene og lærlingene mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og å tenke kritisk. Skolen skal stimulere nysgjerrighet og lærelyst og motivere de unge til å utvikle sine talenter og sitt læringspotensiale.

Det er viktig med en inkluderende skole med et mangfold av alternative opplæringsarenaer, pedagogiske metoder og arbeidsformer hvor alle barn får muligheter til å lykkes – også ved å kunne velge det alternativet som passer best for den enkeltes forutsetninger og behov. I dette ligger også at både helse-, modnings- og kjønnsperspektivet vurderes i organiseringen av opplæringen. Det er viktig å ta hele utdanningssystemet i bruk, der også friskoler trekkes med i utviklingsarbeidet.

Komiteen viser til at både Ludvigsen-utvalgets rapporter og rapporten «Det muliges kunst» vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i fremtidens skole. Skolen skal ikke utdanne elever primært til å repetere det vi allerede har av kunnskap. Norge trenger kreative, skapende og innovative elever for å møte fremtidens utfordringer.

NFFLs landsmøte mener det ikke kan forventes at elevene velger praktiske og estetiske fag dersom de ikke får erfaringer med disse fagene i grunnskolen. Arbeidslivet trenger en lang rekke kompetanser som de praktiske og estetiske fagene i skolen tilbyr. Et viktig tiltak i denne sammenheng er at det må stilles kompetansekrav til lærere som skal undervise i de praktisk-estetiske fagene.

Regjeringen fikk gjennomslag for alle sine satsinger på kvalitet i fagskoleutdanningen da Stortinget behandlet fagskolemeldingen i dag. Nå skal det bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom høyere yrkesfagutdanning og høyere akademisk utdanning.

– Vi kommer til å mangle tusenvis av dyktige fagarbeidere i fremtiden, og derfor må vi få mange nok til å velge yrkesrettede utdanninger. Denne meldingen er en del av regjeringens yrkesfagløft, og målet er nettopp å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets – og høyskoleutdanninger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les hele artikkelen på regjeringen.no