Skole må prioriteres høyere i statsbudsjettet for 2025

/i

7. november la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. NFFL mener det er behov for å prioritere mer ressurser til skole i dette budsjettet.

Det er spesielt kritisk å få tilbakeføre driftstilskuddet til skolene godkjent under kap.6A i privatskoleloven, som regjerningen kuttet i 2023.

Det er positivt at det satses på fagskolesektoren med flere studieplasser, nasjonalt studentombud og mer forskning, men fagskolesektoren er underfinansiert og det er behov for å sikre en god finansiering av allerede eksisterende skoletilbud.

Her kan du lese hele NFFLs høringsinnspill til budsjettforslaget:
Høring på statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

De ideelle skolene må sikres

/i ,

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) mener det er viktig å sikre de ideelle skolene og deres samfunnsbidrag. Derfor mener NFFL at det også er behov for et tydeligere skille mellom ideelle og kommersielle skoleaktører. Her kan du lese NFFLs høringssvar til avkommersialiseringsutvalgets delrapport om en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører: Høring NOU 1 2024

(Bildet er fra Oslo Fotokunstskole.)

Støtter nye fraværsregler

/i

NFFLs støtter Udirs forslag til nye regler for fravær i videregående skole og mener forslaget vil være positivt for både elever og skoler. I forlengelsen av forslaget, mener NFFL at det også må gjøres endringer for de frittstående skolene slik at skolene ikke straffes økonomisk for elever med mer enn 20 dagers udokumentert fravær. Mange skoler legger ned en stor innsats for å sikre at elever med høyt fravær, fullfører. Målet med fullføringsreformen er at flere skal fullføre videregående opplæring og her kan de frittstående skolene utgjøre et viktig bidrag. Da må også tilskuddsmodellen for skolene endres slik at de har like betingelser som de offentlige skolene og slik at elever ved offentlige skoler og frittstående skoler har like rettigheter.

Her kan du lese hele NFFLs høringssvar.

Innspill til ny fagskolemelding

/i

Kunnskapsdepartementet jobber for tida med å utforme en ny stortingsmelding for høyere yrkesfaglig utdanning. Norske Fag- og Friskolers Forbund (NFFL) har sendt innspill til dette arbeidet og ber om en opprydding i finansieringssystemet for fagskolesektoren og en bedring i økonomien. NFFL ber også om at kunstfagskolene fortsatt skjermes fra årlige omprioriteringer i tilskuddet. Les hele innspillet her: Innspill til ny fagskolemelding.

Ytterligere kutt for friskolene

/i

Kunnskapsdepartementet har nylig foreslått ytterligere kutt i tilskudd til friskolene. Samtidig har regjeringen varslet en samlet gjennomgang av tilskuddsmodellen for de frittstående skolene. NFFL håper at foreslåtte enkeltendringer i modellen vil utsettes til en større gjennomgang er på plass. Det er avgjørende at finansieringen av skolene er forutsigbar og trygg for å sikre en forsvarlig skoledrift. NFFL håper også regjeringen vil se verdien av å ha friskoler drevet på et ideelt grunnlag som en del av et mangfoldig skoletilbud. Da må finansieringen av de ideelle skolene være på et nivå som gjør at skolene kan være en reell valgmulighet for alle. Hvis den økonomiske belastningen ved å velge et alternativ til offentlig skole, blir for stor blir dette bare er et alternativ for de pengesterke.

Her kan du lese hele NFFLs høringssvar på forslag til endringer i privatskolelova med tilhørende forskrifter .

Viktig integreringsarbeid og skoletilbud sikret

/i

Bybroen videregående skole i Trondheim har fryktet at en viktig elevgruppe skulle miste muligheten til å oppnå studiekompetanse hvis fullføringsreformen og ny opplæringslov ble vedtatt slik som først foreslått. Skolen som drives på et ideelt grunnlag, tar i dag opp mange elever med bort botid i Norge og har i sitt skoletilbud bygd opp en unik kompetanse i integrering. Med forslaget til ny opplæringslov som ble lagt fram i dag, kan Bybroen fortsette dette viktige arbeidet. NFFL og Bybroen har jobbet sammen for å løfte problemstillingen og er glade for at kunnskapsministeren har sett betydningen av arbeidet og samfunnsbidraget som Bybroen gir.

I det opprinnelige forslaget til ny opplæringslov som ble langt fram i august 2021, var det foreslått at privatskoler ikke lengre skulle kunne ta opp elever uten rett til videregående opplæring. Det ville bety at Bybroen ville miste kvoten som skolen har i dag for å kunne ta inn søkere som blant annet omfatter gruppen av elever med kort botid i Norge.

Kunnskapsminister Tonje Brenna la i dag fram forslag til ny opplæringslov. Her er det opprinnelige forslaget fjernet og dette betyr at Bybroen og flere privatskoler kan beholde kvotene de har i dag til å ta inn elever uten rett til videregående opplæring. Dette er gode nyheter for Bybroen videregående skole og for et viktig integreringsarbeid utført av en skole som drives på ideelt grunnlag. NFFL er glade for at ministeren har sett viktigheten av arbeidet som Bybroen bidrar med i samfunnet.

NFFL ser mange av forslagene i den nye opplæringsloven som positive. Det er gode nyheter at retten til videregående skole skal utvides til å gjelde inntil videregående skole er gjennomført og at det innføres en rekvalifiseringsrett som åpner for å kunne søke en yrkesfaglig opplæring for de som allerede har gjennomført videregående opplæring. NFFL vil også gå gjennom resten av forslagene og kommentere disse i den kommende høringsrunden.

Krevende tider for ideelle skoler

/i

I dag gjennomfører utdannings- og forskningskomiteen høring på forslaget til statsbudsjett for 2023. I budsjettet er det foreslått flere kutt og ideelle skoler rammes igjen hardt. NFFL håper komiteen vil jobbe for en mer nyansert skolepolitikk som tar vare på et mangfold i et skoletilbudet som kan favne mer og flere enn offentlig skole kan favne alene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan lese her.

Finansieringssystemet for fagskolene må styrkes

/i

Finansieringen av fagskolene er nå oppe til evaluering og NFFL mener det er et stort behov for å bedre denne ordningen. At finansieringenssystemet fungerer på en hensiktsmessig måte, er avgjørende for hele fagskolesektoren og for et mangfold i fagskoleutdanningene.

Evalueringsrapporten som Deloitte har utarbeidet om finansieringssystemenet for fagskolesektoren, er andre delrapport i evalueringen av fagskolemeldingen (Meld. St. 9 (2016-2017). NFFL mener rapporten har flere gode anbefalinger for å forbedre finansieringssystemet for fagskolene. Det er et stort behov for mer forutsigbarhet og ryddighet i finansieringssystemet for fagskolene etter at fylkeskommunene tok over forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Det er behov for klare rettningslinjer, like prosedyrer på tvers av fylkeskommuner, god inforamsjon til fagskolene for å sikre forutsigbarhet og dessuten at regelverk og frister overholdes. Her er det store mangler i dag.

NFFL er imidlertid sterkt uenig i rapportens anbefaling om å fjerne skjermingen av en gruppe fagskoler. Det kan framstå som ryddig at alle fagskoler mottar tilskudd etter samme prinsipper, men NFFL mener denne anbefalingen ikke tar hensyn til at noen fag skiller seg ut og trenger andre betingelser for å ivaretas. Stortinget vedtok å skjerme tilskuddet til en gruppe fagskoler da den ordinære tilskuddsforvaltningen ble overført til fylkeskommunene. Blant skolene som ble skjermet, er kunstfagskolene. Årsaken til at disse ble skjermet, var en bekymring for at kunstutdanninger ville bli nedprioritert i konkurranse med andre fagutdanninger som er mer direkte etterspurt av arbeidslivet og bransjer i fylkeskommunene. Denne risikoen er fremdeles like aktuell, og vi ber om at dette vektlegges i utformingen av finansieringsordningene. Da er det behov for å utrede en egen tilskuddsmodell for disse skolene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan leses her.

Bildet er hentet fra et studentprosjekt ved Ytre kunstfagskole i Ålesund.

Utdanningskomiteen på skolebenken hos Plus-skolen

/i

I dag, 1. september, har Stortingets utdannings- og froskningskomié besøkt Plus-skolen i Fredrikstad, en av de tre små kulturarvskolene som tar et avgjørende ansvar for ivaretagelsen av små tradisjonshåndverksfag i Norge.

Det var en lydhør komite som møtte rektor ved skolen, Bjørn Tønnesen. Under besøket, fikk skolen vist hvilken unik utdanningsistitusjon de er og dessuten den avgjørende rollen som skolen spiller for ivaretagelsen av imateriell kulturarv i Norge. Samtidig fikk Tønnesen pekt på utfordringene som kulturarvskolene møter både når det kommer til økonomi, byråkrati og systemer som gjør det vanskelig å drive opplæring i tradisjonshåndverk i Norge. En av utfordringene skolene møter i lovverket og finansieringen, er knyttet til opptak av voksne elever.

Tønnesen takket for den ekstra grunnfinansieringen som ble vedtatt i revidert statsbudsjett for 2022. En grunnfinansiering av de tre skolene er avgjørende for at skolene skal kunne opprettholde undervisningen i små tradisjonshåndverksfag og skolene forventer at de heretter blir en fast post på statsbudsjettet.

Med omvisning i skolens lokaler, fikk komiteen innblikk i hvordan skolen driver opplæring i gullsmedfaget, skomakerfaget og båtbyggerfaget.  Plus-skolen er en skole som drives på et ideelt grunnlag og som er godkjent etter Privatskoleloven. Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) jobber for at det må bli et tydeligere skille mellom skoler som drives på et ideelt grunnlag og skoler som driver med et mer kommersielt formål, slik at skoler som tar et viktig samfunnsansvar og som utgjør viktige opplæringsalternativ, kan sikres.

Bildet viser komiteens leder, Hege Bae Nyholt (R), som får et innblikk i elevenes arbeid under omvisningen på Plus-skolen.

Endelig sikres kulturarvskolene for framtida

/i ,

Etter forhandlingene om revidert budsjett mellom Ap, Sp og SV ble det i dag lagt fram enighet om å bevilge en midlertidig støtte til de tre kulturarvskolene Hjerleid handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen. Dette er i påvente av en grunnfinansiering som regjeringen har uttrykt i Hurdalsplattformen at de ønsker å få på plass for å sikre de tre kulturarvskolene.

De tre kulturarvskolene er unike i norsk sammenheng og har over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag. Undervisningstilbudet ved disse skolene er i dag et avgjørende bidrag til at Norge skal kunne leve opp til sine forpliktelser gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Nylig gikk også en enstemmig utdannings- og forskningskomité inn for å endre et av godkjenningsgrunnlagene som de tre skolene drives etter slik at dette godkjenningsgrunnlaget ikke kun skal omfatte verneverdige fag, men nå også skal favne tradisjonshåndverksfag. Dette er en viktig lovendring for videre drift og utvikling av skolene.

De tre skolene har over flere år hatt en krevende økonomi. At de tre kulturarvskolene fortsatt er i drift, skyldes i stor grad ildsjeler og dugnadsinnsats og det haster derfor med å få på plass en forutsigbar og trygg økonomi for skolene. Kunnskapsdepartementet skal være igang med et arbeid for å utrede en grunnfinansiering av skolene og å se på de videre betingelsene skolene drives under. Dette er gir håp for en levende kulturarv i framtida ved gode opplæringstilbud innen små håndverksfag.