Behov for endringer i opptakspoeng til høyere utdanning

Skoler godkjent etter kap.6A i friskoleloven utløser i dag ikke tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. NFFL mener dette er en urimelig ordning og at et år ved en kap.6A-skole bør utløse to tilleggspoeng på linje med et år på folkehøyskole.

I 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom systemet for opptak til høyere utdanning. Opptaksutvalget skal levere sin utredning senest i desember 2022.

NFFL ber Opptaksutvalget om å gjøre en vurdering av kap.6A-skolene og har invitert utvalget til å besøke en av våre medlemsskoler.

Her kan du lese hele NFFLs innspill til Opptaksutvalget.

Regjeringen rammer de ideelle friskolene

Den nye regjeringens forslag til endringer og innstramminger i dagens friskolelov, rammer først og fremst de ideelle skolene. I sitt arbeid med å stramme inn for privatskoler, skjærer regjeringen alle over en kam og NFFL mener at dette i hovedsak går ut over de ideelle skolene som i dag utgjør viktige samfunnsbidrag. NFFL håper at dette er utilsiktet og at regjeringen vil lytte til friskoleorganisasjonene som representerer skolene som driver på ideelt grunnlag. NFFL har på linje med Steinerskoleforbundet, Montessori Norge og Kristne Friskolers Forbund uttalt at de er imot lovendringsforslagene som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring. Framfor å viske ut skillet mellom kommersiell og ideell skoledrift, bør regjeringen jobbe for å tydeliggjøre dette skillet.

Her kan du lese NFFLs høringssvar.

 

Ber om raske grep for å sikre frittståendes skolers økonomi

I årets statsbudsjett er det spesielt to saker som NFFL ser som kritiske for å sikre de frittstående skolene økonomi.

I statsbudsjettet for 2022 er det for både grunnskole og flere linjer på videregående, en stor nedgang i støttesatsene. Kunnskapsdepartementet skriver i budsjettforslaget at de vil se nærmere på årsakene til denne nedgangen og eventuelt komme tilbake med forslag om økte bevilgninger hvis de avdekker forhold i beregningene som har forårsaket urimelige utslag i satsene. Friskolene Kontaktforum (FK) ber derfor om at satsene fra 2021 videreføres så lenge det er stor usikkerhet omkring tallgrunnlaget.

NFFL har over lengre tid arbeidet for å sikre tre små kulturarvskoler. Disse skolene utgjør i dag viktige kulturinstitusjoner og er forvaltere av en nasjonal immaterial kulturarv. Ved behandlingen av fjorårets statsbudsjett, la både familie- og kulturkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen inn merkander hvor de ba regjeringen se på hvordan de små håndverksfagene og de tre skolene kunne sikres. Dessverre opplever NFFL at Solberjregjeringen ikke har tatt dette på alvor. Det haster nå å få på plass en finansiering av de tre skolene.

Nedenfor kan du lese NFFLs og Friskolenes Kontaktforums skriftlige innspill til statsbudsjettet.

Innspill til budsjett 2022 fra Friskolenes Kontaktforum

NFFLs uttalelse til Prop. 1 S (2021-2022)

NFFLs uttalelse til Prop. 1 S (2021-2022) familie- og kulturkomiteen

 

 

To viktige seire med ny regjering

I dag la den nye regjeringen fram sin regjeringserklæring Hurdalsplattformen. Erklæringen inneholder to konkrete, gode nyheter om saker NFFL har arbeidet med over lengre tid. Den nye regjeringen ønsker å innføre en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler og å sikre at disse skolene også kan ta inn voksne som ikke har en rett til videregående opplæring i disse fagene. Den nye regjeringen vil også opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene.

I statsbudsjettet som avtroppende regjering la fram tirsdag 12.oktober, er det få positive nyheter for de frittstående skolene, men kapitaltilskuddet for friskolene er foreslått økt med 20 mill. til 105,5 mill. Her er det imidlertid behov for en betydelig større økning.

NFFL får støtte i kravet om å sikre kulturarvskolene

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer de tre kulturarvskolene Plus-skolen i Fredrikstad, Hjerleid Handverskskole og Møbelsnekkerskolen på Mysen. Dette er skoler som er unike i norsk sammenheng og som har blitt viktige bærere av en imateriell kulturarv. Samtidig driver skolene under svært krevende økonomiske betingelser.

Senterpartiet fremmet før jul et representantforslag om å få opprettet en særskilt støtteordning for disse kulturarvskolene. I tillegg til representantforslaget som er fremmet, er NFFL veldig glad for de tydelige signalene fra både familie- og kulturkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen i sine merknader til statsbudsjettet for 2021. Begge komiteer har uttrykt bekymring for de små håndverksfagene og spesielt pekt på de tre skolene som viktige institusjoner for å ivareta denne immaterielle kulturarven for framtida.

NFFL har i dag sendt skriftlige innspill til utdannings- og forskningskomiteen som skal behandle representantforslaget fra Senterpartiet. Innspillet kan leses her: Innspill til representantforslag om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv

NFFL er også glade for at flere viktige aktører har sendt skriftlige innspill i denne saken for å støtte forslaget om å sikre de tre kulturarvskolene. Blant disse er stiftelsen Norks Kulturarv. Deres innspill kan leses her: Sikre tradisjons – og handverksfaga!

Kompensasjon til friskolene i forbindelse med Covid-19

Norske Fag og Friskolers Landsforbund (NFFL) er veldig gald for at regjeringen har sett den krevende situasjonen som skolene står i i forbindelse med håndteringen av Covid-19 og at regjeringen nå foreslår å kompensere skolene økonomisk med en bevilgning på 40 millioner kroner for første halvår 2021. NFFL har jobbet for en økonomisk kompensasjon for våre medlemsskoler siden våren 2020.

Under utbruddet at Covid-19 ble skolene pålagt å stenge skolebygg og å opprettholde undervisningen som fjernundervisning. Mange av våre skoler måtte bruke tid og ressurser på å få på plass et opplegg for fjernundervisning siden friskoler i utgangspunktet har et forbund mot dette. Når skolene ble gjenåpnet, var dette med strenge smitteverntiltak som også krevde økte ressurser blant annet til utvidet renhold og større lokaler for å sikre avstand mellom elevgrupper. Skolene står også i en krevende situasjon i dag fordi de så langt det er mulig skal opprettholde undervsining for elever som er borte fra skolen. Terskelen skal være lav for å bli hjemme ved luftveissymptomer og dette gjør at det stadig er elever som trenger oppfølging ved fjernundervisning. Ansatte skal også være hjemme ved luftveissymptomer og dette krever økt vikarbruk som for mange skoler betyr en stor økt utgiftspost.

NFFL ser det som veldig positivt at regjeringen nå ønsker å støtte skolene gjennom denne perioden for å sikre et høyt nivå på undervisningen og at smittevernsreglene samtidig følges. Samtidig forventer NFFL at også de andre frittstående skolene får en økonomisk kompensasjon. NFFL representerer også skoler godkjent under kap.4 i vokensopplæringsloven og fagskoler som har hatt en tilsvarende økt belastning.

Regjeringens pressemelding kan leses her.

 

 

 

Frykter for framtida til tre unike kulturarvskoler

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer tre friskoler som er unike i norsk sammenheng og som har tatt et avgjørende ansvar for kompetanse og undervisning i mindre håndverksfag. På grunn av krevende betingelser, er økonomien til disse skolene så marginal at de hvert år må vurdere videre drift. NFFL har i flere runder jobbet for å sikre disse tre skolene under Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 228. Tilskot til frittståande skular o.a.), men opplever at støtten som uttrykkes fra de fleste politiske hold ikke fører fram til en reell økonomisk prioritering. NFFL mener disse skolene er av stor betydning for å bevare den immaterielle kulturarven og vil derfor be om at bevilges et særskilt tilskudd til disse tre kulturarvskolene over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 Kulturformål, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Tirsdag 20. oktober deltar Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) på den muntlige høringen i forbindelse med behandling av statsbudsjettet i familie- og kulturkomiteen.  Her kan du lese høringsnotatet NFFL har sendt inn i forbindelse med høringen: Høringsnotat Særskilt støtte til de tre kulturarvskolene

Få lyspunkt i statsbudsjettet

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) mener regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 ikke tar de nødvendige grepene for å bedre økonomien for de frittstående skolene. De små lyspunktene som er, blir symbolpolitikk i den store sammenhengen. NFFL er spesielt skuffet over at det ikke foreslås noen kompensasjonsordning for skolene som har hatt store økte utgifter i forbindelse med Covid-19 og som forventer økte driftskostnader i tida som kommer på grunn av økt plassbehov, økt vikarbruk og renhold.

Her kan du lese NFFLs høringsnotat i forbindelse med Statsbudsjettet for 2021: NFFLs uttalelse til Prop. 1 S (2020–2021), postene under Kunnskapsdepartementets budsjett

Digitale løsninger også for de frittstående skolene

Det er åpenbart at digitale løsninger blir en stadig større del av samfunnet – også i skole og utdanning. Med utbruddet av Covid-19 ble det også tydeliggjort hvor viktig det er å kunne ha digitale kanaler for undervisning og kommunikasjon. Digitale læremidler åpner også for mer fleksible undervisningsopplegg.

NFFL representerer fagskoler, videregående skoler og skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven. De to sistnevnte har i dag et forbud mot å drive fjernundervisning. Dette mener NFFL er et utdatert forbud som må fjernes.

Når det kommer til det økonomiske, vil både fagskoler, videregående skoler og kap.4-skoler ha behov for støtte til å investere i utstyr og opplæring i digitale verktøy. Siden NFFLs politiske notat ble skrevet, har det heldigvis blitt annonsert at det vil komme søkbare midler til friskolene i løpet av høsten 2020, men NFFL frykter at summene fort blir små når de skal fordeles på skoler og elever. Regjeringen har også foreslått å øke potten for utviklingsmider til fagskolene for at disse skolene skal kunne investere i og oppgradere utstyr. Kap.4-skolene ser imidlertid ut til å falle mellom to stoler når det kommer til disse støtteordningene. Disse skolene vil også ha behov for støtte til digitalisering.

Her kan du laste ned og lese NFFLs politisk notat om Digitalisering

Sikre økonomiske rammer er en forutsetning

De frittstående skolene utgjør en viktig del av skole- og  utdanningstilbudet. Disse skolene trenger forutsigbarhet og trygghet i finansieringen for å utgjøre gode skoletilbud og også være ansvarlige arbeidsgivere. I dag er det mange av NFFLs medlemsskoler som stadig opplever usikkerhet omkring de økonomiske betingelsene og videre drift.

Her kan du lese NFFLs politiske notat om sikre økonomiske rammer for de frittstående skolene og hva NFFL mener at er viktig at kommer på plass for å gi skolene forutsigbare betingelser.