Frittstående skoler bidrar til mangfold og fleksibilitet

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) mener de frittstående bidrar til økt mangfold og fleksibilitet i skole- og utdanningsløp. NFFLs medlemsskoler driver på et ideelt grunnlag og bidrar først og fremst til et bredere tilbud for elever og studenter og til mer fleksible løsninger og alternative veier til kompetanse og arbeidsliv. Dette er NFFL og våre medlemsskoler stolte av.

Situasjonen rundt utbruddet av Covid-19 har tydeliggjort at mangfold i kompetanse og fleksibilitet i utdanningstilbudet, bidrar til et mindre sårbart samfunn. Slik kan samfunnet omstilles raskt. Fordi våre skoler er frittstående og uavhengige, kan de også vise en også en stor fleksibilitet i møte med elever som trenger tilpasninger. Et mangfold i tilbud og fleksible løsninger, gjør at flere finner et skoleløp som passer for dem og kan på den måten bli aktivt samfunnsborgere. Dette er til det beste for både samfunnet og mennesket – og dette er noe vi er stolte av å bidra til.

For å kunne bidra til mangfold og fleksibilitet, må lovverk og økonomi legge til rette for dette. Slik kan de frittstående skolene i enda større grad få utnyttet sitt potensiale og bli viktige bidrag til omstilling og nye veier til økt kompetanse.

Her kan du lese NFFLs politiske notat om mangfold og fleksibilitet og hva vi mener må til for å sikre mangfoldet i skole- og utdanningsløp.

De frittstående skolene og håndteringen av coronasmitten

NFFL og våre medlemsskoler gjør det vi kan for å bidra i den store samfunsdugnaden med å hindre stor spredning av coronaviruset. Samtidig settes de frittstående skolene i en krevende situasjon når de pålegges å stenge skolebygg. NFFL videreformidler problemstillinger til myndighetene som våre medlemsskoler trenger avklaring på og setter stor pris på at myndighetene ønsker en tett dialog med oss.

Hvis din skole sitter med uavklarte problemstillinger, kan disse sendes til gina@friskoler.no slik at NFFL kan videreformidle disse.

Vi fortsetter å formidle problemstillinger skolene trenger avklaring på og vil vise til informasjon som sendes ut fra Kunnskapsdepartementet, Udir og Nokut og informasjon som legges ut og oppdateres på deres nettsider.

Noen problemstillinger forventer vi raske avklaringer på mens andre vil måtte håndteres i etterkant av krisen. NFFL har formidlet at vi ønsker en evaluering av håndteringen så fort krisen er over slik at vi som samfunn er bedre forberedt på en slik krise og slik at skolene er forberedt på tiltak og pålegg som kan komme fra myndighetenes side, hvilke retningslinjer skolene skal følge og hvilken støtte de får til å håndtere situasjonen.

Viktige råd fra Lied-utvalget

I dag legger Lied-utvalget fram sin rapport om framtidas videregående utdanning i Norge. Dette er en NOU som har fått det sterke navnet «Med rett til å mestre». NFFL mener utvalget med denne rapporten har gjort viktig jobb for å styrke og forbedre videregående utdanning og NFFL ser fram til videre diskusjon omkring utvalgets anbefalinger.

I første omgang vil NFFL gratulere Lied-utvalget med ferdigstilling av dette arbeidet og peke på noen av det NFFL mener er viktige områder.

Utvalget har tatt en grundig gjennomgang av videregående opplæring i Norge og vurdert ulike sider ved dette. Det er viktig at det blir satt fokus på gjennomføring og at voksne ikke begrenses i sin adgang til videregående utdanning. Da er det veldig positivt at utvalget presiserer voksnes behov og at retten til videregående utdanning blir evaluert. NFFL ser det også som veldig positivt at utvalget ser på alternative og mer fleksible modeller for å legge til rette for at alle skal lykkes. Dette inkluderer forslag til tidsbruk, mulighet for å gjøre omvalg og å forbedre karakterer, mulighet for flere fagbrev eller en dobbelt kompetanse med både fagbrev og studiekompetanse. Samtidig peker også utvalget på behovet for dybdelæring og faglig identitet på tidligere stadier. NFFL håper også de nye forslagene kan bidra til mer fleksible samarbeid med bedrifter og fagmiljø utenfor den enkelte skole.

NFFL mener at videregående skole må være en viktig brikke i et større samfunn og en integrert del av samfunnsliv og arbeidsliv – og ikke en adskilt institusjon. For å sikre en god videregående opplæring, må det være nok lærere og andre fag- og voksenpersoner i skolen til at alle elever kan bli sett, utnytte sine evner og fullføre utdanningen. Da er det avgjørende at det settes av nok ressurser til lokaler, utstyr og lærere.

NFFL ser fram til å gå grundig gjennom rapporten og delta i og å følge den videre diskusjonen omkring utvalgets anbefalinger.

På stedet hvil i statsbudsjettet

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) er skuffet over forslaget til statsbudsjett som regjeringen la fram i forrige uke. Budsjettet viser ingen ambisjoner om å sikre de frittstående skolene for framtida.

Her kan du lese mer om hva NFFL mener er de viktigste budsjettprioriteringene for de frittstående skolene: Høringsnotat Statsbudsjett 2020

En god skole for toppidrettstalentene

NFFL krever at våre framtidige toppidrettsutøvere skal få en god videregående utdanning. Dette skal blant annet sikres med det særskilte tilskuddet til godkjente toppidrettsgymnas. Slike tilskudd har vært tildelt skoler siden 2009. I 2019 er det på høy tid å revidere prinsippene og nivået på disse tildelingene.

Les hele det politiske notatet her: Politisk notat Toppidrett

 

Statstilskudd til det beste for elevene

Friskolene mottar statstilskudd basert på to elevtellinger i året. I dette politiske notatet argumenterer NFFL for at det er elevtellingen på høsten som bør være grunnlaget for å beregne statstilskudd. Når statstilskuddet kan reduseres i forbindelse med elevtellingen i april, står dette i veien for at skolene kan følge opp elever som står i fare for å falle ut av videregående opplæring.

Les hele notatet her: Politisk notat Elevtellingen 1.april

 

Rettferdig ordning for konkurransepoeng

NFFL ber om at det kommer på plass en mer rettferdig ordning for konkurransepoeng for de som søker høyere utdanning via samordna opptak. Med dagens ordning får søkere til høyere utdanning, tilleggspoeng hvis de har gjennomført for eksempel folkehøyskole eller siviltjeneste. Studenter som har studert ved skoler godkjent etter kapittel 4 i Voksenopplæringsloven får ikke dette. Dette gjelder for eksempel Oslo Fotokunstskole, Kragerø Kunstskole og Norsk Yrkesdykkerskole. NFFL mener dette systemet er veldig urimelig og bidrar til å gjøre disse skolene mindre attraktive.

NFFLs landsmøtet 2019 vedtok å utarbeid et politisk notat på den urettferdige ordningen med konkurransepoeng. Dette notatet er sendt til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Nedenfor kan du lese hele notatet.

Les hele det politiske notatet her: Politisk notat Konkurransepoeng

 

Tre kampsaker for det kommende året

25. og 26. mars avholdt NFFLs sitt årlige landsmøte i Oslo. I etterkant av det politiske verkstedet på landsmøtet, har NFFL sendt ut en pressemelding på tre utvalget saker. Dette er saker som er avgjørende for situasjonen for de frittstående skolene framover. Etter den politiske dialogen som ble gjennomført på landsmøtet og løftene i Granavold-plattformen, har samtidig NFFL store forventninger til å få støtte fra politiske hold i disse sakene det kommende året.

Les hele pressemeldingen her: Pressemelding fra NFFLs landsmøte 2019

Praktiskestetiske fag som ressurs i yrkeslivet

Fredag 8.mars holder styreleder i NFFL, Rieneke Schilperoort, en innledning på Nasjonalt fagskoleråds seminar om den nye fagskoleloven. Schilperoort vil snakke om erfaringene Kunstskolen i Bergen har gjort angående praktiskestetiske fag som en viktig kompetanse å ta med seg inn i yrkeslivet.

Konferansen tar opp flere tema knyttet til fagskolene og den nye fagskoleloven. På agendaen står utvikling av kvalitet i utdanningene, nye studentrettigheter, styring og ledelse i sektoren, akkreditering og rekruttering. Les mer og følg seminaret direkte her: https://www.siu.no/om-diku/Arrangementer/2019/fagskoleseminar

 

 

 

Regjeringens løfter for de frittstående skolene

I forbindelse med regjeringsforhandlingene på Granavolden, spilte friskoleorganisasjonene inn sine krav. Nå som den nye regjeringsplattformen er presentert, ser NFFL at de frittstående skolene pekes på som en viktig del av det norske utdanningstilbudet og at regjeringen ønsker å sikre disse skolene. Samtidig er ikke løftene om hvordan dette skal skje, konkretisert i stor grad. NFFL håper regjeringen vil vise at de mener alvor og gjøre konkrete grep for å sikre de frittstående skolene.

Les friskolene forslag og krav her: Forslag til regjeringserklæringen fra friskoleorganisasjonene

Noen utdrag fra Granavold-plattformen:

Friskoler utgjør en liten andel, men et viktig mangfold i norsk skole. Regjeringen vil sikre retten til å etablere og drive friskoler, beholde dagens friskolelov, og legge til rette for friskoler med alternativ pedagogikk, livssynsmessig grunnlag og en egenart som representerer et alternativ til den offentlige skolen. Integreringshensyn skal tillegges vekt ved godkjenning av friskoler.

Regjeringen vil:

  • Øke kapitaltilskuddet til friskolene.
  • Legge til rette for at friskolene har mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen.
  • Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige videregående skolen.

 

Høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen mener at det må skapes flere jobber. Fagskolene er et viktig virkemiddel for å nå målet om at flere må kvalifiseres for disse jobbene. Fagskoleutdanning betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir muligheter til å skreddersy utdanningene til arbeidslivets kompetansebehov, og det gir studentene relevant utdanning.

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
  • Stimulere til tettere samarbeid mellom skoleeiere og næringsliv for å heve kvaliteten og sikre praksisnær utdanning.
  • Bedre overgangsordningene mellom fagskole og høyskole/universitet.
  • Øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene.
  • Legge til rette for et mangfold av offentlige og private fagskoler.»